Derfor bør du være en anerkjennende leder

En dame smiler ned til kamera

 –Anerkjennelse er noe grunnleggende, det handler om å gi et annet menneske en identitet, sier Gry Espedal, høgskolelektor og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole. Foto: Iselin Bråten Yucedag, VID vitenskapelige høgskole

–Vi skal være forsiktige med å pålegge ledere altfor mye, men jeg tror at anerkjennelse og en anerkjennende ledertilnærming, er viktig, sier Gry Espedal, høgskolelektor og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole.

Å være en anerkjennende leder kan øke lojaliteten på arbeidsplassen, bidra til økt motivasjon og innsats og gi mer kreative medarbeidere. En vinn-vinn-situasjon med andre ord.

– Man får mye igjen på andre siden. Det handler egentlig om å være nysgjerrig og opptatt av hva de ansette er interessert i. Det er anerkjennende i seg selv å være nysgjerrig på medarbeidere, sier Espedal, som er en etterspurt foredragsholder og som har publisert flere artikler og skrevet fagbøker innen relasjonell ledelse rundt temaene coaching, løsningsfokusert tilnærming og anerkjennelse.

Lite snakk om anerkjennelse

Det var da hun skrev bok om løsningsfokusert coaching at Espedal oppdaget et tema som var lite utforsket, og det var anerkjennelse.

– Jeg gjorde intervjuer med fire ledere og anerkjennere og brukte dette datamaterialet til boken «Ros - om anerkjennende ledelse og hvordan skape verdsettende arbeidsmiljø», sier Espedal.

Skiller mellom ros og anerkjennelse

– Smisk faller gjennom om man skal være helt tro med anerkjennelse som fenomen. I utgangspunktet bør man også skille mellom ros og anerkjennelse, det vil si rosende kommentarer og korte ord slik som «så fink du var», sier Espedal, og viser til den anerkjente danske familieterapeuten Jesper Juul.

– Juul sier at dette ikke gir oss så mye informasjon som har en mening over tid. I stedet bør du som leder gi en anerkjennende kommentar. Hva er det arbeidstakeren gjør som du setter pris på? Når man finner det og gir kommentarer som gjerne er i form av en litt lengre setning, er dette med på å skape identitet for deg selv og andre, sier Espedal.

Identitet og tilhørighet

–Anerkjennelse er noe grunnleggende, det handler om å gi et annet menneske en identitet, sier Espedal.

– Man kan se på det som å være født inn i en familie med et fødselsnummer. På jobb har vi et ansattnummer som gir oss tilhørighet, slik at det å være sammen med andre på arbeidsplassen er en anerkjennelse i seg selv.

Ledere må tilrettelegge

Å jobbe med relasjonell ledelse og på den måten bidra til å skape den arbeidsplassen man vil ha, er først og fremt en leders ansvar å tilrettelegge for.

– Men man må bidra på begge sider. De ansette vil nok oppleve det som en positiv boost, men det krever av deg som leder å gi i det litt tid, sier Espedal.

– Og så er det viktig å understreke at anerkjennende ledelse handler ikke bare om å være positiv, men også om å gi berettiget kritikk. Hvis ikke man som leder kan sette en grense et sted, vil ansatte oppleve det du sier som tomme fraser. For at det skal være skikkelig anerkjennende, må man også tørre å ta de vanskelig samtalene, sier Espedal.

Når anerkjennelsen forsvinner

– I noen situasjoner hvor man har opplevd konflikt, har folk sluttet å hilse på hverandre, altså de slutter å anerkjenne hverandre. En tredjedel slutter på jobben fordi de ikke blir satt pris på. Det er nok derfor lurt av en leder å ikke spare alle godordene til avskjedsmiddagen, men ta det litt jevnlig, sier Espedal.

TipsSilvia Maria Suh