Eventyret om Sigmund Espeland AS startet i 1970. Det var da Sigmund Espeland etablerte enkeltpersonforetaket sitt som gullsmed. Han var utdannet innen filigrans, og i starten lagde han mest bunadssølv, men etter hvert fant han ut at det å drive alene ville bli vanskelig. Samtidig var han både mekanisk og teknisk interessert, og viste etter hvert interesse for støpeteknikken. Denne interessen la grunnlaget for fabrikken vi finner på Årnes. Espeland begynte nemlig å produsere bunadssølvet på en ny måte. I dag har Espeland 34 ansatte og er Norges største produsent av smykkevarer i gull og sølv.

– Det har vært en spennende reise, sier Sigmund, og ekstra artig er det at vi har så mange medarbeidere som har vært her så lenge. Vi har holdt på i 50 år, men allikevel syns jeg det er fantastisk at jeg har hatt gleden av å dele ut så mange som 10 medaljer for lang og tro tjeneste blant våre ansatte. Folk slutter jo ikke her, smiler han.

En god arbeidsplass

Marit Mæhlum tives i jobben hos EspelandMarit Mæhlum ble fast ansatt hos Espeland våren 1982. Før dette hendte det hun ble tilkalt på kveldstid for å hjelpe til med fakturering hvis det hadde hopet seg opp. Da de flyttet inn i nye lokaler ble det også en ledig kontorpult til Marit som fikk fast jobb som regnskapsansvarlig, og siden har hun blitt. 
– Jeg kunne gått av da jeg ble 62, men jeg valgte å bli siden jeg fortsatt er frisk og rask og trives godt. Dessuten er det kanskje greit at mannen min og jeg ikke går hjemme i beina på hverandre hver dag, ler den spreke 65-åringen.

Når vi spør om hvorfor hun har blitt så lenge, er hovedgrunnen at Sigmund er en god sjef. 
– Han er veldig raus og forståelsesfull. For eksempel har det alltid vært veldig fleksibelt med tanke på arbeidstid, særlig hvis du har små barn som må leveres i barnehage eller følges opp på annen måte. I tillegg har jeg veldig kort vei til jobb. Før jeg begynte her pendlet jeg til Oslo hver dag i syv år, så jeg vet hva det betyr. Også er det selvfølgelig det gode arbeidsmiljøet vi har som gjør at jeg alltid har villet bli værende, tilføyer Marit.

Alle er viktige brikker

Sigmund forteller at de jobber som et team på fabrikken der alle har større eller mindre ansvarsområder.
– Jeg tror at alle føler at de inngår i en helhet der de er viktige brikker. Mitt inntrykk er at arbeidsmiljøet er godt hos oss, og at det er lite hierarki her. Jeg er for eksempel som en gammel sirkushest og klarer ikke å holde meg unna selve fabrikken. Derfor jobber jeg 50 prosent i produksjonen sammen med de andre og 50 prosent som direktør. På den måten blir vi veldig godt kjent, og det er nok bra for miljøet, avslutter han.