På jobb for Posten i 66 år!

Roy Arnkjell Westby-Larsen (82), skulle egentlig gå av med pensjon i 2000. Det ville han ikke. De siste 20 årene har han derfor jobbet som frivillig ved Posten Larvik. Fra venstre: Kjetil Røsjordet, nestleder, Roy Arnkjell Westby-Larsen, superveteran og Even Svindal, driftsleder.
Foto: Posten Larvik

For Roy Arnkjell Westby-Larsen (82) er arbeidet ved Posten Larvik så viktig at da han skulle gå av med pensjon som postbud i 2000, ba han om å få fortsette som frivillig.

De siste 20 årene har Roy Arnkjell stått opp kl. 04.30 for å stille på jobb kl. 06.15 som vaktmester og hjelpemann ved Posten Larvik.

– Beina begynner å bli litt kranglete, ellers så rusler jeg så godt jeg kan, sier Roy Arnkjell.

Ville være postbud

Det var i 1955 at 17-årige Roy Arnkjell fra Nanset i Larvik startet som dagarbeider ved Posten i Storgata.

– Det var helt tilfeldig. Jeg ble spurt av en som hadde jobbet i Posten tidligere og takket ja til å starte, sier han.

– Da skulle de først se om jeg var skikket med tre måneders prøvetid. Og så fikk jeg fast jobb i 1958 som uteaspirant. Dette trivdes jeg med, og jeg gjorde det såpass bra at jeg kunne søke meg inn som elev på innetjenesten i Posten, men jeg ville være postbud, forteller Roy Arnkjell.

Rex passet på

Det valget har han aldri angret på.

– Da jeg startet ble det fordelt post to ganger om dagen. Jeg fikk lov til å bruke sykkel, selv om man egentlig skulle gå, sier Roy Arnkjell.

På runden hans i Larvik sentrum, ble han godt kjent med schæferhunden Rex, som gjerne slo følge med Roy Arnkjell et kvartal eller to før han ble bedt om å gå hjem.

– Særlig på den dagen pensjonen kom var det mange som var utålmodige etter å få posten sin, og som gjerne ville ta en titt i vesken min på egenhånd. Da var det fint å ha med Rex som passet på både sykkelen og den store postvesken, mens jeg delte ut post. Da var det ingen som turte å nærme seg, humrer Roy Arnkjell.

Henger absolutt ikke på veggen

– Roy Arnkjell er som den syvende far i huset som ikke henger på veggen, men jobber aktivt på gulvet, sier driftsleder Even Svindal.

– Vi hadde veldig behov for hans kompetanse, så vi synes det er fint å ha Roy Arnkjell her, sier han.

– Og Roy Arnkjell synes det er fint å få komme hit, og takker for det hver dag, sier nestleder Kjetil Røsjordet.

– Men penger vil han ikke ha. Godt det ikke er for mange av han for da hadde vi ikke hatt jobb til de andre, sier Even.

– Jeg blir jo veldig imponert over han. Roy Arnkjell er her først på morgenen og går hjem i 11-12-tiden. Han har vært borte kanskje to dager de siste 20 årene han har vært frivillig her.

Klager aldri

For Roy Arnkjell starter dagen med å hilse på Even og Kjetil, som han for øvrig titulerer som herr Svindal og herr Røsjordet. Oppgavene hans er bl. annet å brette aviser og fordele reklame som skal ut, og laste biler for dagens bud. Det betyr at Roy Arnkjell bærer opptil tre-fire tonn trykksaker hver uke! Men klage gjør han ikke.

– Roy Arnkjell er gjennomført snill og god. Han har vært utrolig lojal til det Posten beslutter, og sier ikke noe vondt i det hele tatt, selv om han ikke alltid har vært enig, sier Even.

Medaljen til en ekte hverdagshelt

Tidligere i vår ble det bestemt at Roy Arnkjell skulle få Medaljen for lang og tro tjeneste. Da ble han bedt om å møte opp presis kl. 07.20 til en markering med kolleger, ordfører og lokalavis til stede.

– Godt å se deg, for jeg er kommet hit i dag for å hedre deg, sa ordfører Erik Bringedal ved overrekkelsen av Medaljen, i følge Østlands-Posten.

Roy Arnkjell visste om at han skulle få Medaljen, men ble likevel veldig glad.

– Det var en fin overraskelse å få Medaljen. Og jeg har lyst til å fortsette så lenge jeg trives med å stå opp tidlig og helsen er god, sier han.

Og dersom du tror at Roy Arnkjell er av typen som må hvile seg etter å ha kommet hjem fra jobb - tro om igjen. Han har nemlig vært aktiv i guttemusikken siden 1946 og ble opplært på liten tromme. Nå er han i Larvik veterankorps – på stortromme!