Skarpnes i fremste rekke

Brødrene Jørn (til venstre), Jens og Jon Tveite  deler ansvaret ved familiebedriften Skarpnes

Brødrene Jørn (til venstre), Jens og Jon Tveite deler ansvaret ved familiebedriften Skarpnes

I 2019 rundet Norges eldste taksteinsbedrift 100 år med fjerde generasjon Tveite ved roret. Brødrene Jens, Jon og Jørn deler ansvaret med fokus på korte linjer mellom ledelse og ansatte.

Skarpnes har i dag rundt 50 ansatte fordelt på to fabrikker i Grimstad og en liten produksjonslinje i Arendal. De tre brødrene har delt ansvarsområdene, og synes derfor det går fint å jobbe så tett.

- Jeg har alltid vært i fabrikken, sier eldstemann Jens, som inntil i fjor høst var fabrikksjef. I dag jobber han med prosjektbaserte oppgaver. Jørn, den yngste av brødrene, er daglig leder, mens Jon, som er utdannet elektriker med tilleggsutdanning innen automasjon, er en nøkkelperson i bedriften når det gjelder tekniske forbedringer og vedlikehold av maskinparken.

Vokt opp på fabrikken

Skarpnes har hele tiden vært en naturlig del av brødrenes liv.

- Ved spørsmål om når jeg begynte her, pleier jeg å svare at det var omtrent da jeg ble født, sier Jens. Guttene vokste nemlig opp kun 20 meter fra fabrikken.

- Jeg hadde min første sommerjobb på fabrikken da jeg var 12-13 år. Det blir vel ofte sånn når man er et familieforetak, sier Jens.

Ønsker et helhetlig miljø

Som ledere er brødrene opptatt av å se helheten.

- Vi skal ha det litt gøy på jobben. Det er korte linjer mellom ledelse og alle ansatte. Vi prøver å få et helhetlig miljø og ikke at det blir den og den avdelingen, sier Jens.

- Som jeg har lært av min bestefar og far, kontordøren har alltid stått åpen. Alle er velkomne hvis det er noe.

Tradisjon for hedring

Det er ikke bare den åpne kontordøren som er videreført i bedriften. Også heder og påskjønnelse til ansatte er videreført fra bestefaren sin tid.

- Det er jo en heder til de som har blitt lenge og vært med på å bygge opp Skarpnes til det bedriften er i dag og som har stått last og brast med oss i alle årene, sier Jens.

Jens Tveite sammen med Aud Jørgensen som fikk Medaljen for lang og tro tjeneste

Alltid fint å komme tilbake på jobb

I sommer hedret de kundebehandler Aud Jørgensen med Medaljen for lang og tro tjeneste.

- Jeg skal heldigvis ikke gå med av med pensjon, sier Aud.

- Jeg er ikke lei av å jobbe, og gleder meg til hver dag. Det er godt med ferie, men alltid fint å komme tilbake på jobb, synes hun.

Det er særlig kontakten med kundene som Aud synes er spennende med jobben.

- Å jobbe med kundene og se at alt går i hop med bestilling til det kommer frem og kunden er fornøyd, er fint. Da blir man aldri lei. Og så er det spennende å være med på nye ting, sier Aud.

Først i verden

Og apropos nye ting - til tross for over 100 år i drift, målet er å være i fremste rekke. Som de første i verden har Skarpnes utviklet takstein med integrert solcelle!

- Vi må tørre og ta noen sjanser, følge med og ha en organisasjon, utstyr, logistikk og salg som er i fremste rekke, sier Jens.

- For 50- 60 år siden var det 200 taksteinsprodusenter i Norge. Nå er det to igjen. Jeg tror det handler om at vi har turt å være litt framsynt. Om man hviler på laurbærene er det alltid noen som tar deg igjen, avslutter Jens.


Hvorfor bedriften heter Skarpnes?

Familiebedriften Skarpnes har fått sitt navn etter Skarpnes som ligger nær utløpet av Nidelva, der elva deler seg med ett utløp til Arendal og det andre til havet. 

Allerede under kong Christian VI ble det man kan kalle en av Arendals første industribedrifter etablert her i form av et teglverk. Siden den gang har det kontinuerlig blitt produsert byggevarer her. Først i form av teglprodukter av forskjellig art og senere i betong.

Taktekke i form av tegl eller betong har hele tiden vært produsert på området og Skarpnes har fortsatt produksjonen av den klassiske enkelkrummen her.

Årsaken til at akkurat denne produksjonen er sterkt knyttet til Skarpnes, er naturlige forekomster av leire og sand, og den mest brukte transportåren på den tiden, nemlig sjøen. Det kom faktisk ikke ordentlig vei før på 1930 tallet.

Silvia Maria Suh