Tiltak for arbeidsmiljøet gav belønning
Nordreisa kommune i Nord-Troms har tatt grep for å få ned det høye sykefraværet - og det har virket. I 2019 var fraværet på 7,11 prosent, som er det laveste noensinne. Til tross for at kommunen har hatt kriseberedskap siden 25. februar i år, har ledelsen og de ansatte stått sammen for å ivareta de rundt 5 000 innbyggerne.
Det startet med brann i en enebolig midt på natta der mor og barn lå og sov. Så kom koronapandemien og midt oppi det hele truer den 12 mil lange Reisaelven med flom pga snøsmelting i fjellene. En periode var det faktisk snøskred- jordskred- og flomvarsel samtidig.
Ordfører Hilde Nyvoll kan mildt sagt være enig i at den siste tiden har vært helt surrealistisk.
- Jeg var faktisk på Gran Canaria den uken Norge ble stengt ned, og måtte rett i karantene. Etter det ballet det på seg med lokale og nasjonale restriksjoner, nedstenging av reiselivsbedrifter, offentlige bygg og overnattingsplasser, hytteforbud og søringkarantene, sier Nyvoll.
Må snakke med folk
En stor del av hennes oppgave som ordfører har vært å møte ulike representanter fra lokalsamfunnet.
– Formannskapet har hatt møter og snakket med representanter fra næringsliv, NAV, banken, boligkontor, idretten, Røde Kors og Norsk Folkehjelp for at vi skulle være oppdatert om antall permitterte og få en oversikt over hvor mange som trenger sosialhjelp og eventuell økning av antall lånetakere, forteller Nyvoll. Hun legger ikke skjul på at de sentrale krisepakkene traff dårlig.
– Vi har mange små sesongbedrifter innen reiseliv, men så vidt jeg vet har vi ingen konkurser i næringslivet.
Være åpen og gi god informasjon
Til tross for vanskelige tider har kommunen fått skryt for å gi god informasjon.
– Informere innbyggere har vært min viktigste rolle i tillegg til å holde meg oppdatert fortløpende og finne mulige tiltak for å hjelpe. Uten informasjon kan det bygge seg opp aggresjon og frustrasjon. Dette gjelder ikke bare i en krisesituasjon, men med alt som foregår. Det gjelder å være åpen og oppfordre folk til å ta kontakt og rapportere til oss, mener Nyvoll.
Er forberedt
For nå som kommunen ser ut til å ha kommet seg helskinnet ut av koronakrisen, lurer en annen fare.
– Vi fikk ekstremt mye snø i vinter som fortsatt ligger i fjellene. Vi er jo ikke bortskjemt med varme, men fryktet for litt over en måned siden at alt skulle begynne å tine samtidig, sier Nyvoll og forteller at for rundt to uker siden var elven over fem meter høy.
– Vi har åpnet flere stikkrenner enn vanlig slik at vannet blir ledet dit vi vil. Vi har 2 500 sandsekker som ungdom har fylt opp og nå har vi kjøpt drone og flompølser og gitt informasjon til innbyggerne om å sikre eiendeler slik at vi er mentalt forberedt.
Heldigvis opplever de kalde dager nå, og Reisaelva, som har fått sitt navn fordi den kan «reise» seg veldig fort, holder seg stabil.
– Men får vi russervarmen til helgen som det meldes, da kan snøsmeltingen få fart på seg. Derfor har vi ikke avblåst flomfaren, sier Nyvoll.
Arbeidsmiljø er alfa og omega
Med rundt 750 personer på lønningslisten er Nordreisa kommune en stor organisasjon og arbeidsgiver. I en krisesituasjon er det særlig viktig at hele organisasjonen drar lasset sammen.
– Et godt arbeidsmiljø er alfa og omega. Hvis ikke hadde det ikke fungert. Det er jo de ansatte som sørger for velferden, utføre de politiske vedtakene og ytelsene til innbyggerne. Dersom ikke arbeidsmiljøet er godt, så yter ikke arbeidstakeren heller, sier Nyvoll.
Med høyt sykefravær i flere år, ble flere tiltak iverksatt som f.eks. nærvær som tema på ledermøter og involvering av tillitsvalgte, opplæring i fellessystemer og god informasjonsflyt i organisasjonen som gir forutsigbarhet. Det er også innført nærværsdag, en fridag per kvartal for alle som ikke har vært borte fra jobb, en nyansattdag og en Vi-dag.
– Vi-dagen er en motivasjonsdag for alle ansatte i kommunen. Det er jo en del av arbeidsmiljøet at man føler at man er en del av et «vi», at man blir hørt og får tilbakemelding på jobb sier Nyvoll.
Medaljeoverrekkelse for aller første gang
En av de som nylig fikk tilbakemelding på godt utført jobb, var Aud Hamnvik Hanssen. Som den aller første i Nordreisa kommune ble hun hedret med Medaljen for lang og tro tjeneste da hun skulle gå av med pensjon etter 41 år ved kommunen.
– Det var siste dagen til Aud, og hun ante ingenting. Hun visste det ble kaffe og kake og blomster og hadde nok sett for seg en stille markering. I stedet møtte alle ansatte opp på rådhuset til en høytidelig avslutning med taler, blomster og overrekkelse av Medaljen, forteller Nyvoll.
Jubilanten selv har hatt en brosjyre om Medaljen liggende på skrivebordet sitt i flere år, men likevel var det ikke i tankene hennes i det hele tatt.
– Jeg ble litt lurt da jeg ble spurt om jeg var på jobb den 12. juni da de liksom skulle ha en liten samling på kontoret mitt, men i stedet ble det en stor seanse med blomster, gave og Medaljen, sier Aud.
Hun synes det var stort og overraskende å få Medaljen samtidig som hun påpeker at vi en tid der vi bør fornye oss og kanskje ikke være på samme arbeidsplass så lenge.
– Men jeg har fått lov å utvikle meg og Nordreisa kommune har vært en flott arbeidsplass.
Et spesielt år
Aud pensjonerer seg i et år som er helt spesielt, men det ser ikke ut som hun vil ha noen problemer med å finne ut av pensjonisttilværelsen.
– Nå har jeg feriefølelse. Pensjonistfølelsen kommer kanskje til høsten. Jeg koser meg ute da jeg har et lite drivhus med mange planter. Jeg har mange planer, ingen store ting som skal skje, men mange tanker om hvordan jeg skal fylle dagene, sier Aud.
Hjertelig velkomne
Til tross for vedvarende flomvarsel og smittevernsrestriksjoner - livet i Nordreisa går sin vante gang.
– Alt ble kansellert i mars, men reiselivet har begynt å få bookinger, men det er fortsatt god plass. Vi har kystlinje, daler, fjord, fjell og vidde, altså hele spekteret. Søringene er hjertelig velkomne, avslutter ordfører Hilde Nyvoll.
Visste du dette om Nordreisa kommune?
Nordreisa kommune er en trekulturell kommune preget av samisk, kvensk og norsk kultur. Kommunen har derfor tre navn i kommunevåpenet sitt.
- Kulturelt mangfold er ikke noe nytt for oss og i dag er det ingen skam å ha samisk eller kvensk på skolen slik det var før, sier ordfører Hilde Nyvoll.
Fornorskningen var sterk i Nordreisa i de to forrige generasjonene. Man måtte til og med bytte etternavn for å få seg en jordlapp og barna måtte snakke norsk på skolen, noe som førte til at mange mistet språket sitt.
- Mange eldre i Reisadalen snakket kvensk som et hemmelig språk, men under fornorskningen måtte de unge snakke norsk for at det skulle gå dem bra. Derfor ble ikke samisk og kvensk videreført som språk. Heldigvis ser vi nå en annen holdning og jeg håper vi på sikt får flere språkbærere, sier Nyvoll.