Familiebedrift med sans for hedring

Familiebedriften Skogstad AS Ur & Optikk blir nå drevet av tredje generasjon ved Bjørn Håvard Skogstad. Foreldrene Stig Skogstad og Wenche Bull Skogstad, har inntatt en begynnende pensjonisttilværelse. Foto: Jens Langås

Familiebedriften Skogstad AS Ur & Optikk blir nå drevet av tredje generasjon ved Bjørn Håvard Skogstad. Foreldrene Stig Skogstad og Wenche Bull Skogstad, har inntatt en begynnende pensjonisttilværelse. Foto: Jens Langås

Med tredje generasjon Skogstad til å drifte Skogstad AS Ur & Optikk, har far Stig Skogstad og mor Wenche Bull Skogstad kunnet innta en begynnende pensjonisttilværelse. Men først ble det dobbel medaljeoverraskelse.

Da Stig Skogstad var ung ble han forespeilet av sin far, Normann Skogstad, at det var fornuftig at han tok optikerutdannelse. Da han var ferdig utdannet i 1976 gikk han inn i farens bedrift som ble utvidet fra urmaker til også å omfatte optikk.

– Etter ganske kort tid fikk jeg lov til å ta over styringen fordi jeg var mer aktiv med å drive butikk og markedsføring. I 1986 ble det et AS og da ble jeg daglig leder og tok over eiersiden i 1990, sier Stig.

En berikelse

Han har aldri anget på at han ble optiker.

– Da jeg var ung var det mange andre ønsker, men i ettertid angrer jeg ikke, sier Stig.

– Det har vært en berikelse å treffe så mange folk. Det er jo helse vi driver på med og vi har fortrolige samtaler med kunden. Det har vært helt magisk og det angrer jeg ikke på.

Siden januar 2020 er det tredje generasjon Skogstad ved sønnen Bjørn Håvard som har overtatt driften med en butikk i Brekstad som konsentrerer seg om øyehelse og en butikk i Åfjord med ur og gull.

– Sønnen min ble også utdannet optiker. Det var jo en lettelse fordi da fikk jeg litt hjelp, særlig da jeg i 2005 fikk en kreftsykdom som satt meg tilbake.

Har nesten pensjonert seg

Heldigvis fikk Stig hjelp av sønnen og gode kolleger, som inkluderer hans kone, Wenche Bull Skogstad.

– Det har vært veldig greit å jobbe tett med familien. Wenche kom inn i bildet i 1977 og min far jobbet i bedriften frem til 2002. Ved min fars bortgang mistet jeg selvsagt en far, men også en kollega. Vi har vært tett på - på godt og vondt, sier Stig.

Både Stig og hans kone Wenche har nå trukket seg litt tilbake for å la sønnen i størst mulig grad styre skuta.

– Men vi har ikke blitt pensjonister på heltid. Nå er det mer korte møter og korte gjøremål. Det er en prosess at det skal gå seg til for en som skal gi fra seg en bedrift og en som skal ta over, sier Stig.

Dobbel overraskelse med medaljeoverrekkelse

I forbindelse med at Wenche skulle trekke seg tilbake, ble hun takket av med en bedre middag sammen med familien og gode kolleger. Hun ble litt overrasket da de ankom restauranten og hun så at ordføreren var der.

– Jeg dro en hvit løgn med at ordføreren hadde meldt sin ankomst fordi det skulle være en overrekkelse av noe. Alle trodde det var bedriften som skulle få et eller annet, sier Stig.

Overraskelsen ble derfor stor da det i stedet viste seg at ordfører i Ørland kommune, Tom Myrvold, var der for å overrekke Medaljen for lang og tro tjeneste til ikke bare en ansatt i bedriften, men til to.

Wenche ble hedret med Medaljen for 43 års tjeneste ved bedriften, mens deres gode kollega og venn, Marit Skjærseth Haugseth, ble hedret for 36 års tjeneste ved Skogstad AS Ur & Optikk.

– Wenche og Marit er ikke bare gode kolleger, men også gode venner på fritiden. Marit er som en del av familien, sier Stig.

Wenche Bull Skogstad (t.v.) og Marit Skjærseth Haugseth ble svært så overrasket da de fikk Medaljen for lang og tro tjeneste.

Wenche Bull Skogstad (t.v.) og Marit Skjærseth Haugseth ble svært så overrasket da de fikk Medaljen for lang og tro tjeneste.

Radarpar og optimal ansatt

– Wenche og jeg har vært et radarpar opp gjennom alle disse årene. Hun har holdt orden på både butikk og meg, så jeg vet ikke helt hvem som egentlig kunne erstattet henne sånn til daglig, sier Stig om sin kone.

– Marit har hatt ansvar for verksted i mange år. Hun sliper glass og monterer innfatning. Marit er en helt optimal ansatt. Hun har alltid sett hva som må gjøres, kanskje bedre enn meg. Ingen jobb er for liten, ingen jobb er for stor, Hun er et ja-menneske og fikser og ordner. Hun har vært helt fantastisk, skryter Stig.

Trives på jobb

De to medaljemottakerne synes selv det var stas å bli overrasket.

– Det var ar veldig overraskende. Vi skulle jo feire Wenche, og ikke meg, sier Marit.

Hun startet som 21-åring da Stig og Wenche tilbød henne jobb.

– Jeg har drevet litt gård innimellom og så har jeg jobbet litt på kontor og butikk og nå er jeg mest på verksted og butikk. Jeg stortrives med jobben og med de jeg jobber i lag med. Man kan ikke jobbe i 36 år uten å trives, det sier seg selv, sier Marit.

Wenche synes også det var koselig å bli satt pris på.

– Gjett om, jeg hadde ingen aning! Det kom som en skikkelig overraskelse, sier hun.

– Vi har jo jobbet hardt og blitt glade i bedriften, kolleger og kunder.

– Nå er vi innom og stiller til rådighet ved behov da vi har lovet sønnen vår det, men det føles godt å trekke seg litt tilbake, slippe ansvar og gjøre litt andre ting, sier Wenche.

Aldri noe tema å selge

Nå som sønnen Bjørn Håvard har tatt over, ser fremtiden lys ut.

– Jeg lurte litt på å selge bedriften, men han ville gjerne ta over. Han fikk en tøff start med nedstengning grunnet pandemien, men han ser frem til å drive det videre. For han har det aldri vært noe tema å selge, avslutter Stig.

Silvia Maria Suh